|
|
Polyetylen er en delkrystallinsk termoplast med forkortelsen PE som ble utviklet først på 1930 tallet. I 1953 tok man i bruk en ny metode, Ziegler metoden, som er basis for fremstilling av PE i dag.
|
|
|
|
|
PE blir fremstilt ved polymerisasjon, hvor etylen under trykk, høy temperatur og ved hjelp av en katalysator danner kjedemolekyler. Molekylkjedenes lengde, eller materialets molekylvekt bestemmer egenskapene til materialet. Lange kjedemolekyler og høy krystallinitet gir forbedring av en lang rekke egenskaper. Polyetylen kan gjenvinnes 100 %.
PE tilhører gruppen polyolefinene, og finnes i mange forskjellige kvaliteter. Hovedgruppene er:
PELD (low density) er mykt og fleksibelt, spesifikk vekt: 0,910 - 0,925 g/cm3 PEMD ( medium density) befinner seg mellom PELD og PEHD, spesifikk vekt: 0,926 - 0,940 g/cm3 PEHD ( high density) er hardere og mer stabilt, spesifikk vekt: 0,941 - 0,965 g/cm3 PEHD 500 og 1000 med meget høy densitet, kjennetegnes ved høy slitestyrke og gode glideegenskaper.
Det finnes i tillegg mange forskjellige modifikasjoner av PE, samt blandinger med andre polymerer.
|
|